Tre petriskåler med fargerik agar og bakteriekolonier: en blå, en oransje og en grønn, alle med intrikate, blomsterlignende vekstmønstre sett ovenfra på en hvit bakgrunn.

Gode mikrober for huden din

Det finnes billioner av bakterier fra hundrevis av arter som lever på og i huden din. Hudpleiemålene dine bør alltid inkludere deres trivsel, da det i stor grad er disse som avgjør hudens helse og hvordan den eldes over tid.

Som regel er kroppsområde den viktigste faktoren for hvilke bakterier som er dominerende og ønskelige på huden. Her er en overordnet introduksjon til de tre (fire hvis vi inkluderer lactobacillus) mest tallrike slektene i hudens mikrobiom:

  • Corynebakterier er stavformede bakterier. Artene som finnes på huden kan ikke produsere egne lipider (fett), og er derfor avhengige av talg. De er salttolerante og trives godt i områder med mye svette. Noen er til og med avhengige av vitaminer fra svette for å overleve.
  • Propionibakterier, nå kjent som Cutibakterier, er kjent for sin evne til å produsere propionsyre (en kortkjedet fettsyre). De finnes hovedsakelig i hårsekkene, men også på hudoverflaten. De er spesialiserte på å hente næring fra talg og produserer en rekke enzymer som bryter ned fett.
  • Stafylokokker er svært tilpasningsdyktige og finnes både i fuktige og tørre områder av huden. Noen arter kan overleve i miljøer med lite oksygen, som i hårsekker. De er salttolerante og kan også bruke urea fra svette som energikilde. Den vanligste hudkommensalen er Staphylococcus epidermidis. Den kan hemme biofilmdannelse og bryte ned eksisterende biofilmer fra Staphylococcus aureus, en nær slektning som regnes som patogen.
  • Lactobaciller produserer melkesyre, som er viktig for å opprettholde hudens lave pH-verdi. De finnes naturlig i mange miljøer og er blant de første bakteriene vi eksponeres for ved fødsel. Mange av de levende bakteriene og lysatene som brukes i Esse stammer fra lactobacillus-familien. De er nøkkelarter i hudens økosystem – selv om de ikke finnes i store mengder, bidrar de til å skape et miljø som fremmer vekst av andre gunstige mikroorganismer.

 

Bakterier utgjør størstedelen av hudens mikrobielle biomasse, men det finnes også andre mikroorganismer som spiller en viktig rolle for hudhelsen.

  • Huden inneholder et stort antall virus – omtrent ti for hver bakterie … og dette er faktisk positivt. De fleste av disse er bakteriofager, som bidrar til å holde bakteriepopulasjoner i balanse. Virus er minst ti ganger mindre enn bakterier.
  • Omtrent 4,5 % av hudens mikrobiom består av archaea. Disse ligner bakterier i størrelse, men det er fortsatt begrenset kunnskap om deres funksjon i huden. Det finnes ingen kjente tilfeller av at archaea er sykdomsfremkallende hos mennesker.
  • Gjær er en annen gruppe mikroorganismer som finnes på huden. Det er identifisert minst 14 arter innen slekten Malassezia. Disse encellede soppene trives best i områder med høy talgproduksjon. De forekommer vanligvis som enkeltceller, men kan danne kjeder dersom de blir patogene. De bidrar til å beskytte mot andre mikroorganismer, regulerer immunresponsen og bryter ned fettsyrer fra talg. Enkelte arter er knyttet til tilstander som flass, seborroisk dermatitt og pigmentforstyrrelser. Malassezia er den dominerende soppgruppen på kroppen, med unntak av føttene.

 

Når vi ser på det enorme antallet mikroorganismer og samspillet mellom dem, blir det tydelig hvor komplekst dette økosystemet er. Det er ikke alltid enkelt å klassifisere mikrober som «gode» eller «dårlige» – i noen tilfeller kan gunstige mikrober bli problematiske dersom de befinner seg på feil sted. Det viktigste å huske er at disse økosystemene i stor grad regulerer seg selv, ofte med minimal påvirkning, så lenge vi gir dem riktige forutsetninger.

  • Husk at pH er avgjørende. Gunstige mikroorganismer trives best innenfor et spesifikt pH-område, så unngå sterke renseprodukter og produkter som ikke er pH-balansert rundt 5.
  • Unngå å fjerne hudens naturlige oljer – mange av hudens mikrober er avhengige av talg som næringskilde. Overrensing kan forstyrre denne balansen og føre til økt talgproduksjon av lavere kvalitet, noe som igjen kan tiltrekke mindre gunstige mikroorganismer.
  • Unngå unødvendig bruk av antibakterielle produkter – disse dreper både gode og dårlige mikrober, og etterlater huden sårbar for opportunistiske mikroorganismer.

 

Alt i alt vil huden din ha best forutsetning for å finne sin egen balanse dersom du griper minst mulig inn. Når du ønsker å gi huden ekstra pleie, bør du velge hudpleieprodukter som prioriterer mikrobiomet fremfor tradisjonelle anti-aldringsløfter.