En hånd som klør på et rødt, irritert hudområde på siden av halsen til en person som lider av tilbakevendende tørr hud.

Hvordan ble sensitiv hud normalen?

Mer enn halvparten av oss vil si at vi har sensitiv hud. Begrepet fantes knapt før 1970-tallet, da de første reaksjonene på solkremer med PABA (para-aminobenzosyre) ga fenomenet et navn. I 1987 hadde det fått en klinisk betegnelse: kosmetisk intoleransesyndrom. På begynnelsen av 2000-tallet lå andelen som selv oppga å ha sensitiv hud, et sted mellom 37 % og 46 %. I dag er tallet nærmere 70 %. På bare noen tiår har noe som knapt ble lagt merke til, blitt normalen.

 

Tallene bak rødheten i huden

I episode 02 av podkasten Skin as it should be snakket Esses avdøde grunnlegger og mesterkjemiker, Trevor Steyn, med programleder Geoff Paton om hvor disse tallene kommer fra. I én studie, gjennomført under Oktoberfest, ble 2700 tilfeldig utvalgte personer stoppet og undersøkt av hudleger på stedet. Resultatene viste at 64 % hadde en diagnostiserbar inflammatorisk hudsykdom, og at de fleste aldri hadde søkt behandling for den. Mennesker som lever tradisjonelt eller på landsbygda, rapporterer langt sjeldnere om slike plager, og i jeger- og sankersamfunn forekommer de nesten ikke i det hele tatt. Nesten ingen blir født med sensitiv hud. Den utvikler seg over tid, og mønsteret peker tydelig mot hvordan vi lever, og hva vi utsetter huden for.

 

Hvordan den moderne hudpleierutinen skaper avhengighet – og deretter behandler den

Produktene som skal løse problemet med sensitiv hud, er ofte de samme som bidrar til å skape det. Huden kommuniserer gjennom signaler, og når et produkt forstyrrer disse signalprosessene, svekkes hudens evne til å regulere seg selv. I stedet blir den mer avhengig av det som påføres utenfra. Resultatet er ofte en svekket hudbarriere, gjerne forårsaket av nettopp produktene som er ment å beskytte den. Sterke tensider fjerner mikrobiomet på hudoverflaten, mens produktene som brukes for å erstatte det som er fjernet, ofte inneholder petrokjemiske stoffer eller okklusive oljer som ikke gir næring til mikrobene som opprinnelig var der.

Hudens pH-verdi forsterker problemet. Sunn hud har en sur pH på omtrent 4,5–5,5, noe som favoriserer mikrobene huden har utviklet seg sammen med. De fleste rensemidler og fuktighetskremer har en pH nærmere 7, mens såpe kan ha en pH på 10 eller 11. Dette endrer hudens miljø og skaper forhold der gunstige mikrober får dårligere vilkår, mens opportunistiske mikrober lettere kan ta over. Konserveringsmidler forteller en lignende historie. De er utviklet for å drepe mikrober i produktet, men kan også påvirke hudens mikrobiom og svekke de mikrobielle partnerne huden er avhengig av. Når mikrobiomet utarmes, får immunforsvaret færre av de mikrobene det kjenner igjen. Dermed kan det forbli i beredskap og utløse betennelsesreaksjoner lettere enn det burde.

 

Beskytt det huden allerede kan

Den enkleste endringen er også den det kan være vanskeligst å venne seg til. Talg smelter og fjernes lettere ved temperaturer over 32 °C. Derfor kan varmt vann og et skummende rensemiddel brukt to ganger om dagen fjerne langt mer enn bare smuss. Trevors råd var å revurdere de grunnleggende rutinene før man legger til noe nytt. Dropp morgenrensen, og bruk lunkent vann i stedet. Begrens eksfoliering til de gangene det faktisk har bygget seg opp døde hudceller, fremfor å gjøre det daglig. Gjentatt fjerning av døde hudceller kan nemlig stimulere huden til å bygge opp et tykkere lag som respons. Se på talg som noe som er verdt å bevare, snarere enn som en rest som må fjernes. Talg bidrar nemlig til å gi næring til mikrobene som hjelper med å holde huden rolig og sunn.

 

Gi mikrobiomet næring i stedet for å bekjempe det

Dette er tankegangen Esse har bygget produktene sine rundt i mange år. Sapiensyre (Sapienic Acid) er den dominerende fettsyren i menneskelig talg, og ingen andre pattedyr produserer den. Som en del av lipidfilmen på hudoverflaten bidrar den til å bevare fuktigheten, opprettholde hudens strukturelle integritet og beskytte mot irritanter i omgivelsene. Esse brukte fem år på å finne en plantebasert kilde til denne fettsyren: en liten klatreplante som dyrkes høyt oppe i fjellene i Øst-Afrika. Det måtte til og med utvikles nye innsamlingsmetoder for å kunne samle inn frøene. Tanken er at huden fungerer bedre når den får tilført stoffer den allerede kjenner igjen, fremfor å måtte erstatte det som er blitt fjernet.

Den samme logikken ligger bak propionsyre (Propionic Acid), en kortkjedet fettsyre som produseres av hudens egen dominerende mikrobe. Propionsyre bidrar til å dempe immunaktiviteten og styrke hudbarrieren innenfra. Det er denne samme propionsyren som nå er formulert inn i Esse Barrier Rescue, utviklet for å lindre ekstremt tørr og reaktiv hud, samtidig som den støtter hudbarrieren som stadig brytes ned ved tilbakevendende sensitivitet.

Sensitiv hud er ikke en diagnose man skal måtte håndtere i det uendelige. I de fleste tilfeller er det et tegn på at hudens egne systemer har blitt overstyrt over lang tid. Færre produkter, valgt med omhu, og tid til at hudbarrieren kan gjenoppbygges, kan gjøre mer enn enda en hudpleierutine som først og fremst handler om å lindre symptomene. Det handler om å la huden finne tilbake til sin naturlige balanse. Det er hud slik den skal være.

Lytt til hele samtalen, episode 02 av Skin as it should be

 

 

Referanser (til støtte for tallet fra Oktoberfest-studien, dateringen av «kosmetisk intoleransesyndrom» til 1987 og forekomstintervallet tidlig på 2000-tallet (37–46 %), som Trevor snakket om i podkasten).

  • Chen J, Liu Y, Zhao Z, Qiao J. The prevalence of self-declared sensitive skin, a systematic review and meta-analysis. Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology. 2020;34(8):1779-1788.
  • Maibach HI. The cosmetic intolerance syndrome. Ear Nose Throat Journal. 1987;66(1):29-33.
  • Willis CM, Shaw S, De Lacharrière O, Baverel M, Reiche L, Jourdain R, Bastien P, Wilkinson JD. Sensitive skin, an epidemiological study. British Journal of Dermatology. 2001;145(2):258-263.
  • Tizek L, Schielein MC, Seifert F, Biedermann T, Böhner A, Zink A. Skin diseases are more common than we think, screening results of an unreferred population at the Munich Oktoberfest. Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology. 2019;33(7):1421-1428.